Del VII

Mot bedre vitende (2018)

                                                                                    

Baksidetekst

Mot bedre vitende er en rusrelatert kriminalroman med sannferdig innhold. Historien er satt sammen av hendelser som forfatteren selv, eller kollegaer, har opplevd i løpet av nesten 40 år i politiet. Plottet inneholder ellers overdrivelser/fiksjon for å få til en sammenhengende historie. Alle rus- og narkotikarelasjoner er sanne.

I boken får et fuktig bursdagsselskap et tragisk etterspill. Gode venninner får problemer på hvert sitt hold. Den pensjonerte etterforsker, Koivo, blir hyret inn igjen til den lokale politistasjonen etter ønske fra kriminalsjef Håkonsen. Etter hvert som etterforskningen av et drap skrider frem, skjer det ytterligere alvorlig kriminalitet i den middelstore byen på Østlandet. Etterforskningen blir krevende, og både krimsjefen og Koivo tviler en stund på oppklaring. Imidlertid får Koivo økt motivasjon og ekstra kraft etter å ha lest historien om en britisk statsministers handlinger under 2. verdenskrig.

Etter en tur til Latvia, med diverse komplikasjoner, finner Koivo ut at flere av de mistenkte har internasjonale relasjoner, og politimesteren frykter at det blir en altfor omfattende etterforskningsoppgave for den lokale politistasjonen. En hovedmann blir etter lengre etterforskning avslørt, men det skulle vise seg at personen ikke var i stand til å avgi politiforklaring.

                                                 

Forfatteren, Ole J. Andersen, ledet omfattende narkotikasaker innen Ringerike/Nordre Buskerud politidistrikt hvor det ble gjort beslag av store mengder cannabis, heroin og amfetamin/kokain. Narkotikaen var i alt vesentlig beregnet på det lokale markedet, men ble også transportert og omsatt i store deler av landet, bl.a. Nord-Norge. De tiltalte fikk lange fengselsstraffer.

Coverbildet er laget av Martine Solstad Larsen, bor Ringerike. Hun er tegner, maler og naturinspirert fotograf som liker historie, sagn og eventyr.

Utgiver: Rus- og krimlitteratur ved Ole J. Andersen.

 

 

 

Anmeldelse av «Mot bedre vitende» fra Den kriminelle bokverden:

Tusen takk til Ole J. Andersen for manuset som jeg fikk lese før utgivelsesdatoen 😊 Planlagt utgivelsesdato er 16. nov. 2018.

 

To unge jenter diskuterer sitt forhold til en eldre mann – Johan, som serverer alkohol for å få lov til å berøre deres kropper. Johan har en mørk historie bak seg som plager ham fortsatt etter 30 år. En ukjent mann i forkledning kommer seg inn på sykehus. Iselin – rikmannsdatter – feirer 31-års dagen sammen med venninner Martine og Olava. De møter en ung mann – Marius, som forteller om sin rike familie og dyr bil, og får Martine til å bli interessert i ham. Alle de skjebnene knyttes plutselig sammen av en forbrytelse.

 

På nordsiden av fredelig Hønefoss ble en jente voldtatt og drept. Krimsjef Håkonsen kontakter en pensjonert politimann, Koivo, for å få fremgang i etterforskningen. Koivo spesialiserte seg i saker knyttet til rus og alvorlig kriminalitet. Jenta som ble funnet død, er Martine, og den gamle etterforskeren ser likheter med en uoppklart sak fra 30 år tilbake i tid.

 

Samtidig med drapssaken dukker det opp informasjon om at et verdifullt maleri ble stjålet fra Ringerike sykehus.

 

Forfatteren kaster lys over den evige diskusjonen rundt flyktninger, islam og fremmedfrykt – legger frem meninger og fordommer til både forkjempere og motstandere på en enkel og «rett fram»-måte. Boken har en interessant og spennende plot, er veldig aktuell og realistisk med bredt persongalleri. Saken som virker opplagt og lett å løse, viser seg å være mye mer komplisert.

 

Det er mitt andre møte med pensjonisten Koivo og igjen en veldig positiv opplevelse. Ole J. Andersen har en sjelden talent til å vise oss overdimensjonerte, karikaturaktige beskrivelser av mennesker, og nesten hvert menneske i historien presenterer en annen sosialgruppe. Tvinger oss til å tenke over seg selv 😉

 

For meg en stødig 5-er😊 Anbefaler sterk for alle krimelskere 👏🏻

 

Mot bedre vitende av Ole J. Andersen

12/11/202013/11/2020bokbloggeren – Kjell Magne Gjøsæter

Eit fuktig bursdagsselskap får eit tragisk utfall. Den pensjonerte etterforskeren Koivo vert hyra inn for å løysa saken. Dette er ein rusrelatert krim.

  • Norsk tittel: Mot bedre vitende
  • Forfattar: Ole J. Andersen
  • Sjanger: Krim
  • Antall sider: 454
  • Utgivelsesår: 2018
  • Utgiver: Ole J. Andersen

Ole J. Andersen (Født 1950) bur på Sokna i Buskerud. Han har 40 år bak seg i politiyrket, og er spesialutdanna innen rus og narkotika. Han debuterte som forfattar allereie i 1979 med boka «Politihistorie for Hønefoss». I 2013 kom han ut med sin fyrste bok om eks-politimannen Koivo. «På ville veier – mot ukjent mål» er bok nr sju i denne serien, og kom ut i 2020.

Eit fuktig bursdagsselskap får eit tragisk utfall, og gode venninner får store problem på kvar sitt hold. Kriminalsjef Håkonsen ser ingen anna utvei enn å hyre inn den pensjonerte etterforskeren Koivo. Etterkvart som etterforskninga skrider frem, skjer da fleire alvorlege kriminelle hendingar i byen. Da skal visa seg at fleire av dei mistenkte har internasjonale relasjoner, og det vert ei krevande etterforskning for Koivo.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfattar. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Mot bedre vitende».

Dette er bok nr 5 om den pensjonerte etterforskaren Koivo. Denne kan fint lesast frittståande.

Eg kan fyrst som sist seie at dette ikkje er noke «action-krim». Her er da etterforskninga som er i fokus. Andersen si fortid innan politiyrket kjem godt fram i denne boka. Han skriv overbevisande om rusrelaterte temaer, og har veldig god kjennskap til dette.

Det er forskjellige temaer i denne boka. Sjølvsagt masse rusrelatert, som f.eks kva khat, heroin og kokain gjer med eit menneske, og ikkje minst følgene av både kort og langvarig bruk. Men forfattar har også viet god tid til kunst, overfallsvoldtekter, innvandring, og enkeltes syn på såkalt «lettkledde» norske kvinner. Så spennet er stort her.

Det er også ein god del fakta i denne boka. Blant anna om kunstverk og kunstnere, men også om afrikanske land. Ein får også ei innføring i tankegongen til ein innvandrar med ein anna religion og bakgrunn, på godt og vondt. For da er ingen tvil om at Andersen provoserer med enkelte dialogar og skildringar om samfunnet og dei religiøse skilnadane.

«Gutten hadde reist seg over den mørkhudede mannen: – Du er faen meg ikke riktig klok. Du må snart lære deg hvordan du må oppføre deg i dette landet. Forstår du ikke at du nå er på en kafe, og her kommer bare de som kjøper seg noe drikke og mat. På tide å lære deg norske rutiner og folkeskikk!»

Eg sakna da følelsemessige aspektet ved å mista ein person som stod vedkommande nære. Det virka som personane rundt knapt brydde seg ved eit dødsfall, noko som gjorde at eg ikkje fekk noko emosjonell følelse, men meir eit likegyldig skuldertrekk. Kor vart sorgen av?
Ein anna ting eg undra meg litt over, var at krimsjefen virka til tidar nesten som ein nybyrjar i forhold til Koivo i starten av etterforskninga. Dette kom seg riktignok på slutten.

Plottet er godt, og det er mange lause trådar som Andersen klarar å nøste saman på ein veldig fin måte. Eg følte eg hadde full kontroll på dei involverte, men må innrømma at eg bomma litt når alt kom til alt, så her er det spenning til siste side.

Mange krimbøker idag inneheld masse action og storslåtte scener. I «Mot bedre vitende» er settinga i eit bedagelig og roleg tempo. Forfattar skynder seg langsomt, noko eg fant befriande.

Boka er meget lettlest. Det er korte kapitler, og noko så sjeldent som overskrifter ved kvart kapittel. Dette fungerer veldig bra, sjølv om Andersen kanskje avslører noko av overraskelsesmomentet ved å ha overskrifter.

Denne krimromanen var fengende, der eg berre «måtte» lesa eit kapittel til. Eg håpar fleire får opp augene for Ole J. Andersen sine rusrelaterte krimbøker.

TERNINGKAST: 5-

 

Etter å ha lest «Kanalens mørke hemmelighet», «Dødelig uenighet», «HelvetesRus» og «Fluefangeren», har jeg følgende kommentarer:

Dette er spenningslitteratur som er original og fengende. Kombinasjonen av førsteperson- (politimannen Koivo) og tredjepersonsfortelling fungerer godt. Man får vite en hel del om Koivos tankeverden og vurderinger underveis, og noen ganger holder Koivo sin viten unna leseren – helt til oppklaringen. Samtidig er leseren også tidvis i forkant av Koivo, gjennom det som blir beskrevet i tredjepersonsfortelling.
Et stort pluss er det at forfatteren ikke refererer til handlingen i tidligere bøker, som en del andre krimforfattere ynder å gjøre.
Konseptet «Rus og krimlitteratur» er originalt og vellykket. Som fagmann med solide bakgrunnskunnskaper, beskriver forfatteren ulike narkotiske stoffer og deres virkning på en troverdig måte, og jeg opplever det som interessant og lærerikt å lese om dette i den fortellingsformen som han benytter.

Kjetil Bergheim, Oslo (komponist og musiker, – og krimelsker)

 

«Mot bedre vitende.»

-En spennende krimroman som belyser en skremmende samfunnsutvikling.

Kjetil Bergheim ( musiker, lærer og språkvasker)