Jeg er svært interessert i at dere der ute skriver på bloggen min. Imidlertid noen lurer på hva som kan skrives?  Svaret på det er enkelt; primært alt som har med mitt forfatterskap å gjøre. Jeg setter stor pris på spørsmål og kommentarer som er relatert til bøkene mine.

Som dere ser, sjangeren min er «Rus- og krimlitteratur». Alle bøkene mine har dette som hovedtema. Bøkene inneholder sannferdige historier. Ingen av hendelsene er oppdiktet, de er opplevd av meg selv i tjenesten, eller av kollegaer. Dog er mange situasjoner tatt ut sin sammenheng og satt inn i en kriminalsak for å skape spenning og lesevennelighet, og da blir det nødvendig med en snev fiksjon.

Sekundært vil jeg også kommentere innlegg om narkotika, annen rus og den narkotikapolitikken som føres i Norge. Dette er et område hvor folk har mange forskjellige meninger, og faktisk er ikke det så merkelig. Alle, inkludert meg selv, uttaler seg ut ifra egne kunnskaper og erfaring. Det kan være misbrukere, pårørende eller andre som jobber, eller har jobbet innen rusområdet, og alle har gjort seg opp en mening om hva som er riktig politikk. De aller fleste kjenner bare til en del av problemet. Rus- og narkotikaproblemet er sammensatt og det er mange forskjellige årsaker til at en person har blitt rusmisbruker. Fasiten til et rusfritt liv for en person trenger derfor ikke være løsningen for en annen. Avvenning og rehabilitering er selvsagt første fase for alle, men dette klientellet har individuelle problemer og behov for individuell oppfølgning.

Med disse innledende kommentarene vil jeg avslutte med tre setninger, som viser mine erfaringer sett fra en narkotikaetterforskers synspunkt:

*Liberalisering bidrar til at vondt blir verre.

*Ingen harde sprøytenarkomane kommer seg ut av misbruket uten hjelp.

*Det må settes krav til misbrukeren selv i form av realistiske mål.